22012012

i dag var det så fint vær at jeg bare måtte ut. så jeg tok toget til byen og trasket. tenkte først en tur på fløyen – en sikker vinner når solen gløtter frem, men fordi 99% av bergens befolkning fant ut at de skulle opp på fløyen samtidig denne søndagen, utelukket jeg det. jeg trasket andre retning av byen, mot johanneskirken og sydnes (som er blitt mitt nye favorittområde i bergen sentrum) og videre ut mot nøstet og nordnes. hurra. der var det fint og sol og sjø og ikke så altfor folksomt. yes. senere møtte jeg min bror og vi gikk på fotoutstilling på landmark: “chasing shadows” av santu mofokeng. kjempestilige bilder. høy-kontrast svarthvitt, mye støy, skygger, hverdagslige scener i livet i sør-afrika fra 1970 til nå. anbefales på det sterkeste. koster bare 25 kr for studenter, det er billigere enn å ta bussen, dere! utstillingen varer frem til 26 februar så det er plenty av tid. skal ikke se bort i fra at jeg går der igjen for å si det sånn. her er en smakebit:

(bildet er linket)

etterpå drakk vi kenyakaffe og så i fotoalbum fra sommeren.

 

håper dere har hatt en fin helg.

da ø ble o

etter å ha sett spellemansprisen i går husker jeg det jeg ikke har lyst til å huske. team me, jonas alaska, lars vaular og årabrot er band og artister jeg liker og som fikk pris som fortjent. hadde nesten glemt det. måtte inn å sjekke hvem som hadde vunnet de forskjellige prisene.

det er nok noe annet folk huske i lang tid fremover. twittermeldinger, facebookstatuser og hissige debattinnlegg gikk i stå etter en nokså klein uttalelse på scena da plumbo (hvem i huleste er et?) vant prisen for årets hit “møkkamann” (aldri hørt). publikum kunne stemme frem sin favoritt og disse vant altså. det var ikke heldig med den uttalelsen da ø ble o. alle kjenner til det. men det mest uheldige var alle reaksjonene etterpå. fittehøl, øl i trynet og altfor mye mediadekning.

om bare gabrielle med ring meg hadde vunnet så hadde vi sluppet alt dette oppstyret. istedet for et band som ble kjent over natta på en klein og uheldig måte. alle vet jo at ring meg er årets hit.

en dag i et studentliv

japans historie på tre timer; periodene: førhistorisk tid, nara, heian, kamakura, muromachi, tokugawa, keiserlige og etterkrigstiden og how the heck skal jeg klare å huske de navna på eksamen. på kafé og drikke kaffe og spise skillingsbolle og preike med mirjam. koselig. lese mer om japans historie på uib biblioteket, et mye bedre lesested enn den klaustrofobiske lesesalen på nla hvor man omtrent må holde pusten. tilbake på nla og ta påfyll av reisevaksine.

oh lord.

 

er lavkarbo den nye spiseforstyrrelsen?

jeg mener. folk sier at det funker. jeg tror det så vel: man raser ned i vekt på kort tid. uten å trene. man blir opphengt i hva mat som er “farlig”. foreldre setter barna sine på dietten. barn under utvilking. hjernen trenger energi og barn trenger fysisk utfoldelse. er dette riktig av foreldre å lære opp barna sine?

jeg mener NEI

det var det jeg har å si. jeg leste i lørdagsmagasinet til dagbladet 07.januar og ble veldig provosert.

kunne sagt litt om forbruk og etikk og ressurser som går med til et enkelt kjøttmåltid og sånn men det får vi ta en annen gang.

blogs.

fremover kommer jeg til å vise frem noen av bloggene jeg følger via bloglovin. det er mange  dårlige blogger der ute, så derfor vil jeg vise verden, om ikke annet; leserene mine de som jeg syns er verdt å lese og hvorfor.

this is why i love bergen

“the best camera is the one with you” hørte jeg noen si en gang. veldig sant. nå om dagen er jeg litt lat med speilrefleksen, mobilen har jeg alltid i veska. nå har  jeg riktignok ikke en sånn artsy fartsy mobil med kule apps som instagram og hipstamatic, hva skal man vel med det? min snart 4 år gamle mobil får duge. dessuten har jeg helt avsmak på den type bilde, alle tar jo sånne bilder for tiden. den spesielle effekten man får med x-pro lomo og polaroid har blitt mainstream og det har jeg ikke mye til overs for). har forresten også holgaen i vesken, men de bildene blir mest sannsynlig fremkalt om et halvt år fordi jeg er så sein med å bruke opp filmen. hold det ekte.

i dag var jeg på fløyen. der var det vakkert. vakkert lys. masse tåke så det ikke gikk an å se byen. over tåken var solen. etter X antall dager med gråvær er slike dager som gjør det  verdt å bo her. det så omtrent sånn ut:

oppfordring: kom deg ut. se. fotografér.

god jul?

jeg har tenkt litt på det. og jeg vil gjerne dele de tankene.

hvilke elementer skal til for at det blir jul? eller julestemning er vel mer riktig ord. er det maten? pepperkakene? juletreet med pakker under? lukten av gran? kjøpesenterstress? sissel kyrkjebø? høyt blodtrykk?

jeg tenker at jul er jul og jul blir det uansett om det er 11 plussgrader og bortoverregn, at juletreet ikke kom i hus eller pepperkakene bakes fjerde juledag. sånn ble det i år. det blir så innmari lett at julen bare er en greie: man fyller den med ting som man gjør hvert år. ja – det er koselig, men tenk om noe uteblir. er det da liksom ikke jul?

husker det for noen år siden, jeg var lei meg fordi jeg ikke fikk sett tre nøtter til askepott på julaften. hva så? hvorfor skal en film ha så mye å si om det blir jul liksom. hallo.

tror jammen jeg skal ta og lese juleevangeliet. for det er vel i bunn og grunn det vi i det hele tatt feirer, har jeg fortstått rett?

årskavalkade: bra skiver

her er mine favoritter fra 2011. alt i random rekkefølge, syns det er så vanskelig å rangere.

bon iver – bon iver. den er så bra at jeg nesten blir usaklig, men for all del hør: perth, towers, calgary. les også dette innlegget. 

psalters – carry the bones. var på to konserter med de i sommer. både musikalsk og åndelig er det kanskje en av de beste opplevelsene jeg har hatt. stikkord: hippie, salmeboken, punk, intenst, masse instrumenter. vanskelig å forklare, verdt å sjekke ut. højdare: magnificat, psalm 27, diggers all, the doe of the morning.

oslo ess – uleste bøker og utgåtte sko.  minner meg om sommer, bilstereo, frihet. højdare: alt jeg trenger, hold deg våken, luffarvisan.

explosions in the sky – take care take care take care chill post rock, fint å høre på før jeg skal sove, eller bakgrunnsmusikk når jeg sitter og redigerer bilder. højdare: skiva i sin helhet. 

fleet foxes – helplessness blues  hadde høye forventninger til denne, ettersom den forrige raskt ble min favoritt. det ble denne også. bra er de live også. højdare: battery kinzie, the plains / bitter dancer, grown ocean.

veronica maggio – satan i gatan vi snakker sommerstemning i desember.  feelgood. højdare: välkommen inn, inga kläder, sju sorger.

the lionheart brothers – matter of love and nature. fordi. et av de norske banda. perfekt soundtrack når man er inne og det høljregner ute, og en tekopp i hånda såklart højdare: the drift, singing aura lea, the desert.

team me – to the treetops. energibombe av et band. trenger ikke si mer. højdare: riding my bicycle, weathervanes and chemicals, fool.

lykke li – wounded rhymes mye råere enn forrige album. liker det, enda hvor depressive tekstene er. dessuten leverte hun tidenes konsert på øya. højdare: youth knows no pain, get some, i follow rivers, jerome.

 

update: det som ikke fungerer når jeg skal skrive lister, er at jeg alltid glemmer noen. du vet, når du spiller gruble, og det er mulig  å komme på en by på b, enda du har bodd i bergen i over ti år. sånn føles det når jeg skal skrive lister.  hvordan i huleste kunne jeg glemme…

blindside – with shivering hearts we wait

tog – drøm

of grace and hatred – classic hymns ep

mogwai – earth division ep

m83 – hurry up we’re dreaming

 

sånn.

lørdag var jeg på julefest i taben, kjempekjekt. tema for kvelden var mafia / 30-talls stil. kjekt å pynte seg opp litt ekstra. meg, ingvild og anna.

foto: stipi

funfact: kjolen jeg hadde på meg er fra 20 eller 30 tallet og kjøpt på en vintagebutikk i oslo. så da vet dere det.

 

 

ooog dessuten har jeg JULEFERIE. så ubeskrivelig digg å være ferdig med eksamener og stress. #denfølelsen , liksom hehe.

så når jeg kom hjem har jeg kun slappet av, og sett på en ny norsk serie som heter “dag”. fantastisk sær humor. nå er jeg snart ferdig med sesong 1. sjekk traileren her.

motivasjon

 

 

(jeg trenger kanskje ikke å si at jeg er lei regn, mørketid og eksamenslesning. å innse at en sydentur ikke er en realitet i vinter heller, og at å se og sikle på restplasser er som å strø salt i såret.)

 

 

tenk fremover.

det er tross alt ikke så altfor lenge til.